Vi har 222 gjestar her no
23
aug 11
Sist oppdatert 13. november 2012

Oinousses

Vakre Oinoussa ligger på en forreven kyst, og er den største øya i øygruppen Inousses, med ansiktet vestover, over bølgene mot Chios.

Oinoussa har ca 800 innbyggere. Alle jobber innen marineaktiviteter. Det er en fin by, med høye herskapshus bygget på den tradisjonelle arkitekturiske stilen til Egeerøyene. Noen av de greske skipseierene ble født i Oinoussa, og har etablert deres marinehovedkontor i de store skipssenterene i London og New York.

På sommerstid er havnen til Oinoussa full av yachts og båter, disse hører for det meste til de som har reist fra øya for å bo utenlands, og som kommer tilbake for ferie og besøk til familie og venner.

Tradisjonelle hus med tilde tak, en stolthet og glede for den lokale befolkningen omringet av kirken Agios Nikolaos, som er i sentrum av denne øyas bosetting.

 

Historie Oinusses

Navnet på øyboer klyngen er fra oldtiden. De representerer Ekataios (545-475 f.K), Herodot, som kaldte den Inusses (484-410 f.Kr) og Chakidiki (470-395 f.Kr). Fra gammelt av var øyen ubebodd, men med eiendommer eid av innbyggere på Chios. Det sies at når den Asiatiske kysten Fokaias ble tvangsfraflyttet pg.a  Persias okkupasjon (540 f.Kr), spurte de Chios befolkning om de ville selge Inusses slik at de kunne bosette seg der. Men Chios befolkning solgte ikke, for de var redd for at det var for nærmt, og at det lett kunne bli uenigheter og kamper. Så, Fokeas'ene ble tvunget til å slå seg ned på Corsika.

Denne øya forble ubebodd fram til det 10. århundret da det slo seg ned noen mennesker fra Kardamyla. Etter revolusjonen i 1821 kom de flyttende fra Andro, Evia og Peloponnese. Øyen  ligger ikke så langt fra Istanbul, og nyhetene derfra på denne tiden var heller lite oppmuntrende.1.Mars nådde nyheten ut i High Gate om at revolusjonen var blåst av, og initiatoren var Alexandros Ypsilanti.

Som en reaksjon på dette, forberedte sultan Mahmut religiøs krig. Den innebar generell slakting av Kristendommen. Men det religiøse overhodet av Ottomen, Ulseih- Islam Hadsi Halil, benektet dette. På samme tid undertegnet 49 mennesker en erklæring om å "ignorere det revolusjonerende kompaniet". 24.Mars begynte tyrkerene å myrde rebellene.

Mordet på patriarken

Georgios Angelopoulos ble født i 1749, i Dimitsana. I 1775 var han i  Chiotiki Archdeacon, og i 1785 i City Smyrnis under navnet Gregorios. Han var 48 år da han i 1797 ble valgt til patriark ved navnet Grigorios 5. Straks etter begynte korstogene, dette for å få frem de religiøse følelsene, og prøve å få utgitt boken "Ark av gresk språk".

Dette likte ikke tyrkerene, og landsforviste ham til Agjo Term. Dette skjedde både i 1806 og i 1808. Etter ti år i Agjo Term, og etter flere vitneforklaringer, dro han til det Vennlige kompaniet. Han kom tilbake til tronen i 1818.

Tilstanden hadde forverret seg etter 31.Mars. Sulanen trodde at patriarken og Lantern hadde lurt ham, så han sendte horder av tyrkere i gatene for å drepe alle grekere de fant. 4.April 1821 arresterte han den store tolken Konstantinos Mourouzi. Han ropte da: Sultanen er urettferdig, Sultanen er simpel...!! 

Han ble umiddelbart halshugget. Etterfulgt av halshogging av hans bror Nikolaos Mourozi - også en stor tolk. Påfølgende uke led utallige grekere samme sjebne. Det var på dette tidspunkt forbudt å forlate byen. Senere, i påsken, fikk Gregorios 5 besøk av Sultanen, som forviste ham fra landet for tredje gang.

Grigorios 5. gikk ut i gaten, der det ventet 50 tyrkere. De bringte ham i en båt, og sendte ham i fengsel. Året etter blir han hengt. Etter seremonien lot de ham henge der i tre dager.

Den 13. tok de liket av Gregorios 5. ned og kastet ham i sjøen slik at fiskene kunne spise ham. Men liket fløt opp, og tre dager senere ble han funnet av greske statsborgere som seilte med russisk flagg. De plukket ham opp og transporterte ham til Odessa, hvor de kom i land den 11. Mai. Patriarken der ble veldig glad for å se ham.

Tsar Alexandros finansierte begravelsen som fant sted 17. Juni 1821. Seksti år senere, i 1871 ble skjelettet av Gregorios transportert til Athen og puttet i et gravkammer i hoved tempelet der. 10.April 1921, hundre år etter hans død, utpekte kirken han til Helgen. Dette ble som et slags svar på tyrkernes galskap i 1821. 

Slaktingen  av ulseih--Islam

Nyheten om drapet på den ortodoks- religiøse lederen vekket nasjonalfølelsen og lysten på hevn hos de greske soldatene. I April befant det seg greske skipsfartøyer i området utenfor Daskalopetra på Chios. I slutten av måneden kom tyrkerne som skulle transportere Muslimske pilgrimmer til Mekka.

En av disse båtene ble erobret av en annen båt, passasjerene ble kastet på sjøen, mens de beholdt båten og all deres bagasje. En annen båt ble erobret på Oinousses av skippere. Videre var det ingen vei utenom for han som hadde tatt livet av så mange Kristne, Hatzi Halil, som ble funnet i sitt harem med sin 15 år gamle, vakre jente. 

Han hadde hadde med seg gjenstander av uviss verdi, som gave til Mohammed Ali. Disse skulle leveres til den regjerende fyrsten i Egypt for å ofre de i Mekka.

Sjømenn som gjenkjente Hatsi Halil, og nslaktet både ham og alle de andre tyrkiske passasjerene ombord i båten umiddelbart (også kvinnene). Dette til tross for at de muslimske kvinnene var der lovlig, men sjømennene visste at de hadde vært med på å mishandle den gresk ortodokse lederen tidligere. Sjømennene delte skattene seg i mellom, og tok lange omveier rundt de andre greske skipsfartøyene for å slippe å dele med de også...

Slaktingen på denne båten ble en viktig hendelse med tanke på utnyttelsen av Ottomen, og også av den europeiske ambassaden i Istanbul.

Grekerne brukte år på å overbevise resten av Europa om at hendelsene på Oinoussos var et svar på henrettelsen av den gresk ortodokse lederen Gregorios 5. Samme år som disse hendelsene fant sted, returnerte de fraflyttede til Oinoussos igjen. I 1912 ble de igjen innkludert i Hellas. Den greske administrasjonen fikk i gang et politikontor, et kundeservicekontor så vel som en offentlig skole der.