Historie

En av de første innbyggerene og den første kongen, i følge tradisjonen, var Inopion, sønn av Dionysos eller Thisseus og Ariadne som kom fra Kreta og lærte de lokale menneskene hvordan man lager vin. Navnet Chios kommer fra Chiona, som var datteren til Inopion.

Ifølge Ion kommer navnet fra Hios, sønnen til Nepture, fordi det på hans fødselsdag kom mye snø (hioni) til øya. I følge den tredje teorien fra historikeren Isidoros kom navnet Chios fra Phoenicians, og på syrisk språk betyr det "mastic".

Øya var til tider nevnt med andre navn også, men disse ble borte med tiden. Navn som: Pitioussa (på grunn av pinjene), Makris på grunn av formen (Makri = long), Aethalea (på grunn av vulkanen) og Ofioussa (på grunn av alle slangene =ofis, der).
De arkeologiske funnene (ved Ag. Galas og Emporios) beviser at øya har vært bebodd siden 6.000 f.kr. .

Om byen til Chios er det bevis på at det har vært mennesker der tidligere enn den første Ioniske koloniseringen.
Når Ionerne fra fastlandet bosatte seg på Chios rundt 1000 f.kr. utviklet de den til en av de største byene i oldtiden.
Menneskene fra Chios tjente ikke bare på å transportere varer fra et sted til et annet, men også ved å ha sin egen landbruk- og industriproduksjon.
Den unike mastiken var ikke den eneste rikdomskilden. I det 16. århundre var Chios en stor by, det var rundt 60.000- 80.000 mennesker der, utenom slavene..

Når Chios ble medlem av Athenean Allience, var øya fri og selvstyrt.
Helt til de peloponesiske krigene var det en fireårsperiode med fred og vekst. Den ødelagte byen ble gjenoppbygd og innbyggerene hadde fremgang i marine og handel, noe som resulterte i ekstrem luksus.

Athineos nevner at menneskene på Chios ble kjent for deres genalitet i matlaging og kokkene ble svært beundret.
Thoukidides karaktiserer Chians som de "rikeste blandt grekerene" og roser byen deres

I de peloponesiske krigene som fulgte, sloss Chios innbyggerne først sammen med Atenerne. Etter deres nederlag i Sicilia, hoppet de av og erklærte deres støtte til Sparti. Spartanerene krevde "dekarhia" (ti tyranner) og en generalhersker, så Chios møtte igjen tyranni og vold.
De mistet alle skipene som nå tilhørte spartanerne. Menneskene fra Chios angret bittert på deres avhopp fra Atenerene.
Den økonomiske nedgangen til Hellas siden slutten av det 7. århundre og opp til det 10. arhundre rammet også Chios. Etter dette så ting lysere ut igjen.

Den siste okkupasjonen av øya, genoanerene i 1346, startet en ny tidsalder. Siden 1566 tok de nye okkupantene, tyrkerene, plassen til genoeserene.
Den tyrkiske okkupasjonen varte i 350 år (1566 - 1912).

I 1821 startet Hellas revolusjonen mot det ottomanske riket. Etter 400 år med slaveri i deres hjemland fattet grekerne mot, og tok opp kampen for selvstendighet. På dette tidspunktet tok ikke Chios innbyggere del i kampen.
De var et fredelig folk som hengav seg til kultivering av mastikk.

Men selv uten disse privilegierne var innbyggerne stolte og raste mot det ottomanske riket. I mars 1822, ledet Likourgos Logothetis av Samos sin 2500 manns hær, og overtok Tyrkias garrison.

Når sultanen hørte om dette beordret han sin ledende sjef Kara-Ali med sin flåte til å invadere Chios og straffe innbyggerne. Kara-Ali fjernet 7000 soldater fra skipene og myrdet mange av menneskene på øya.
Innbyggerne led ikke bare fra den barbariske hæren til Kara-Ali, men måtte også tåle brutale straffelser fra den ottomanske hæren som slo til fra Lilleasia.

For en kort periode hadde katastrofe inntatt den vakre egeerøya, og innbyggerne hadde enten blitt myrdet eller blitt tatt til fange og senere solgt som slaver. Av innbyggertallet på 100 000 grekere, kunne bare 40 000 flykte til naboøyer eller til fjellene.
Folket som flyktet til fjellene ble også kort tid etter tvunget til å forlate øya. I slutten av August var innbyggertallet på Chios nede i 3000 mennesker.

Nyhetene om barbariske mord nådde raskt resten av Hellas og naboland i Europa. Bare da kunne nasjonene rundt om i verden forstå viktigheten og rettferdiggjørelsen av Hellas selvstendighet fra det ottomanske riket.
Siden grekerne ikke kunne stanse ødeleggelsene på øya fra Kara-Ali, bestemte de seg for å søke hevn mot ham. Til å lede hevnaksjonen var Konstantinos Kanaris, en marineleder fra øya Psara.
Fiendeflåten som hadde ødelagt Chios lå fremdeles oppankret til øyas havn. Feiringer for muslimske helligdager druknet ødeleggelsene av Chios.
Den ottomanske lederen og seilerne hadde begynt feiringen av helligdager.

Videre kom det et svært ødeleggende jordskjelv i mars 1881, som snudde det hele på hodet. Den 4. juni 1882 forlot Kanari og Pipino, en annen marineleder, med sine fire skip ifra øya Psara.
Kanari omringet Kara-Alis flåte, og Pipino omringet de lavere flåtene. Etter å ha ankret opp og sendt fyr til skipene deres, tømte de skipene og seilte trygt i land med små nødbåter.

Fiendeskipene la merke til Pipinos flåte og nådde dit i tide til å tilintetgjøre den. Likevel var Kanaris flåte rask nok til å sette fyr på fiendeskipene, og de eksploderte som fyrverkeri mot himmelen. Denne seieren kostet 1600 mennesker livet.

Den motiverende seieren gav styrke til grekerne for deres uavhengighet, og fra da av ble alle kamper kjempet i frihetens navn.

Innen balkankampene startet 11. november 1912 er Chios endelig frigjort og sammenknyttet med resten av de greske byene. Chios var igjen under fremmed okkupasjon den 4. mai 1941 da den ble tatt av tyskerne. Den tyske okkupasjonen tok slutt 10. september 1944, og i denne perioden levde folket på Chios i opposisjon.