Sitrusfrukter

Sitrusfrukter er et av de mest karakterisktiske trekkene ved Chios. Et av kallenavnene til øya er "myrovolos" (velluktende), og dette merker du idét du ankommer øya, aromaer av appelsin og mandarin velkommer deg fra løvgrønne åkrer rundt hele øya.

Iløpet av åretne har bønder lært fra store tap, og du kan i dag se appelsiner gro omgitt av høye steinmurer, som beskytter dem fra vind og kulde. I tillegg blir små fakler tent for å gi mer varme, og løvene på trærne danner et naturlig beskyttelseslag som holder på varmen.

I november starter mandarinhøstingen, og denne ender med appelsinhøsting i desember. Siden blir fruktene samlet en og en, og plassert i bokser, som bøndene enten selger eller tar med til sitrusdyrkernes agrikulturelle forening på Chios. Bemerkelsesverdig nok ble denne handelen gjort oppdelt, frem til den tyske okkupasjonen, da de startet med vektsystem.

I gamledager ble Chios' sitronfrukter eksportert til Konstantinopel (Istanbul), til Svartehavet, Izmir, Egypt og til Østen. Siden 1930, da foreningene startet opp, eksporterte Chios også til landene i Øst-Europa. I dag er mandarinene fra Chios unike, og blir ansett som en spesiell art, derfor solgt som "Chiosmandariner". Appelsinene derimot, er i handelen som frukt, men brukte også å produsere juice og forfriskninger for handel, eller for hjemmelagde søtsaker og oljer.

Men dyrkingen av sitrustrær har ikke alltid vært en av hovedaktivitetene på øya. Denne nye formen for handel ble importert av italienerne under okkupasjonen, 1348-1566. De første appelsintrærne ble importert direkte fra Italia, selv om Chios' innbyggere også importerte dem fra Afrika og en familie fra Horemi startet å importere mandarintrær fra India rundt 1860-1862. En av de første regionene som startet dyrkingen var Kambos, der vanntilgjengeligheten gjorde det best for dyrking av "Esperides' Golden Apples", som de antikke grekerne bruke å kalle appelsinene.