Mastik

Der finnes en plante som er av spesiell betydning for Chios' flora : det så kalte Mastic treet, "Mastic lentisk". Det utrolige eviggrønne treet, også kalt Schinos  vokser kun på Chios, og selv om planten vokser flere steder på øyen, er den for det meste konsentrert rundt de 21 mastic landsbyene sør på Chios. Det er en kort busk, med utstrakte greiner, lys eller mørk askefarget trestamme (kommer an på treets alder), og ujevne blader som rynker overflaten hvor fra Masticen blir hentet. Den trenger varmt og fint vær og en spesiell jord, som den fra de kalkrike steinene på øyen, som ikke har mye fuktighet på overflaten. Gjennomsnittslengden på treet er mellom 2 og 3,5 meter, og det begynner å produsere Mastic i en alder av 5 - 6 år. I dag er Mastic tatt hånd om av EEC, som garanterer for produksjonen. og beskyttelsen av handelsnavnene ( P.O.P.).

Historie

Men, hvorfor er Mastic så betydningsfullt for Chios' personlighet? Mastic var det produktet som i hovedsak var ansvarlig for den sosiale og økonomiske utviklingen for innbyggerne på Chios over lengre tid. I dag består en stor del av inntektene til bortimot 5000 familier av å dyrke Mastic, og eksportere den til, i hovedsak, Arabiske land. Før i tiden var dette produktet alltid sterkt knyttet til øyens historie. Viktigheten av dette gjorde øyen til et mål for erobrere, og derfor ble mange landsbyer bygget som festninger, slik at både Mastic og landsby var beskyttet mot de hyppige barbaiske angrepene, og i tillegg, under Genoese og den Tyrkiske okkupasjonen, var Chios på mange måter priviligert på grunn av dette produktet.

Nøyaktig når dyrkingen av Mastic ble så berømt, er fremdeles et mysterium.. De eldste oppsporingene av produktet er tilbake til Herodotes i det 5.århundre f.Kr.     Plinos, Dioskouridis, Galinos, Theofrastos og andre nevner det også. Menneskene fra oldtidens Hellas brukte Mastic som den første tyggegummien for hvitere tenner. Under den Romerske perioden ble det laget tannstikkere fra Mastic treet, og bruken spredte seg til haremene i øst. Men i følge tradisjonen, begynte Schina treet "å grine" da Saint Isidoros var martyr fra Romerene i 250 e.Kr, på nøyaktig samme tid som det er bevist at Chios befolkning begynte å dyrke Mastic trærne.

Bruk og Kvalitet

Masticen ser ut til å være kjent fra oldtiden for sin helbredende krefter, for sin aroma og sin evigvarende olje. Dette naturlige produktet har virkelig overflod av kvlitet og bruksområder : det er kjent verden over i den medisinske industrien fordi, enten som tyggegummei eller medisin, reduserer den kolesterol, er antibakteriell, virker som oral antiseptisk, aids fordøyende, styrker tannkjøttet, helbreder sår og skal være godt for magen. Bortsett fra dette blir den også brukt til å lage Mastic likør,og en Mastic-smakende Ouzo kalt mastichato. For kulinarisk bruk, kan den også nytes i bakverk og søtsaker som kjeks, Mastic iskrem og annet Mastic snop. Til slutt finnes Mastic også i tannkrem, shampo, parfymer, røkelse og lakk.

Kendos

Angående dyrking og fremdrivelse av Mastic i dag, blir fremdeles den tradisjonelle teknikken brukt, nemlig  kendos. Til dette trengs det mange mennesker i arbeid, mye tid og mye hardt arbeid, som alt i alt gjør Mastic mer verdifull og av høyere kvalitet. Arbeidet begynner i Juni, og varer til slutten av September, omfattende av mange forskjellige deler. For Mastic dyrkere begynner dagen før soloppgang, og de finner veien til markene med eslene sine, som et av de flotteste syn en ser på øyen. De er passende kledd og godt utstyrt der de driver kappløp med solen, og prøver å unngå dens tilstedeværelse.

Før noe annet skjer, blir bakken rundt hvert Mastic-tre rensket og flattert. Stammen blir godt rensket, skrapt og tørket. Så blir bakken dekket av hvit voks under chomatisma, slik at dråpene forblir rene og tørker fortere når de faller ned på bakken, spesielt i områder med mye rødt støv, fordi den hvite voksen lett separeres fra masticen ved rensing. Deretter lager produsentene et snitt med en dybde på 2-4 centimeter langs trestammen, formet som en bue med en kentitiri, en liten hammer - dette er et pirkete arbeid. Når dråpene så har koagulert, bruker arbeiderne timitirien til å samle hver eneste dyrebare lille krystall. Tilbake i landsbyen, våkner den opp mens Mastic samlerene begynner med  tahtarisma - rensingen av krystallene med såpe og vann, tørkingen og skrapingen av Mastic perlene. Til slutt blir Masticen fraktet til et spesielt laboratorie hvor den siste prossesen blir gjort for å få den ut på markedet og inn i hjemmene med sin gode smak.

Uansett, Masticens magi kommer ikke fra smaken, unikheten eller den forsiktige innsankingen. Uten tvil, magien ligger i hele den sosiale begivenheten denne utarbeidelsen blir gjort til. Bare besøk landsbyene i denne perioden og du vil føle øyens historie og innbyggernes naturlige varme og vennlighet på hvert eneste gatehjørne.