Taxiarchis

Plassering: Mesta

Kirken er dedikert til  Taxiarchen og Erkeenglene: Michael og Gabrielle. Innbyggerne kaller den vanligvis "den store taxiarchis" slik at de kan skille den fra den andre kirken i Taxiarchis, som er mindre og mer oldtids. Den kalles "den gamle Taxiarchis".

Den nye kirken i Taxiarchis ligger i det området hvor det sentrale, runde slottet pleide å være. Etter Genoans tilbaketrekking, ble slottet forlatt. Under den tyrkiske okkupasjonen var de eneste som bodde der nattfugler, ravner og slanger. Slottet ble et symbol på underkastelse, fordi innbyggerne så på alle disse dyrene som onde. Det var grunnen til at de bestemte seg for å rive slottet, og heller bygge en kirke.

Nedrivingen varte i to år (det begynte i 1858). Byggingen av kirken ble påbegynt straks etter at slottet ble revet, og stod ferdig i 1868. Hele arbeidet varte i 10 år og bygningsarbeiderne mottok 3500 mynter som betaling. De som bærte materialene fra hovedstaden mottok 120 mynter. Men innbyggerne deltok i byggingen frivillig. I følge statistikken var de nødvendige materialene: 10.000 quintal av kalk (1 quintal = 57 kilo), 163 quintal av jern, 55 quintal av bly og 60 skipslaster med en spesiell type stein.

Kirken i Taxiarches er den største på øyen, og en av de største i hele Hellas. Det er et monument av de skjeldne, og blir beundret selv av de som bygget den. Derfor inspirerte den også innbyggerne med mange historier. Noen av disse historiene er sanne, mens andre ikke. Uansett, der finnes en veldig tragisk historie om en "uheldig" arbeider som ble knust av steinene fra tårnet under nedrivingen. Dette er en av historiene som blir betraktet som sann. Denne hendelsen forårsaket mange bekymringer og problemer for innbyggerne, fordi det ble sagt at arbeidet ikke kunne fortsette fordi det var menneskeblod i grunnmuren. Arbeiderene gravde og gravde i dagesvis for å finne mannen. Da de endelig fant ham, viste det seg at han var i live! Dette førte til en enorm glede og lettelse, og de fortsatte arbeidet med kirken.

Kirken har en to-veis dobbel trapp utenfor, på toppen av der klokketårnet reiser seg. Det store klokketårnet er ganske nytt. Både trappen og klokketårnet er bygget i stein fra Thymiana, hvor innbyggerne produserer en spesiell type stein. Trinnene ble erstattet av nye, laget av lokal stein senere, når de så slitt ut. Det var et fantastisk mønster i kirkegården, laget av svarte og hvite rullesteiner. Rullesteinsbelagte hager er veldig typisk på Chios. Trappene ledet til et sted for kvinner, på andre siden av landeveien. Rester etter tårnet kan man se i narthex : det er ved siden av cicternen for vann, som i Mesta blir kalt fountana.

Der er tre kirkegulv i kirken, der det midterste er opphøyet. Søylene som støtter kirkegulvet er monolittisk, men har desverre blitt dekket av kalk, og malt etter nylig reparering. Hver av de tre søylene er dedikert til forskjelliger personer : den midterste er dedikert til Taxiarches, mens den nordre er dedikert til St. Charalambos og den sørlige til Apostles. I begynnelsen var kirkemaleriet laget av tre. Det nåværende, som ble laget i 1895, er laget av murstein. Deler av maleriet i "gamle Taxiarchis" er de to ikonene fra Taxiarches som utsmykker kirkebildet. Mange votivgaver er utmerket og komplimenterer kirken. Tillitsfulle mennesker fra alle hjørner av verden har gitt disse.

De nåværende har blitt gitt av noen innbyggere i Athen, Thessaloniki, USA og Australia. Blandt annet ikoner og hellige bøker av meget viktig historisk verdi. Annet har enten blitt gitt av mennesker fra Russland på begynnelsen av århundret, eller sendt fra Egypt av Mesta samfynnets medlemmer.

De brukte sement til byggingen av alteret og den massive monolittens øverste del. I følge noen nedskrevne kilder måtte det mange menn i arbeid for å bringe steiner fra Limenas til landsbyen en hel natt. Det er verdt å nevne noen av kirkens inntekter, siden det er grunn til å sette spørsmålstegn ved hvordan en så stor kirke kan bli bygget og ivaretatt i en landsby med så få innbyggere. Innbyggere og fremmede tilbød i form av votivgaver en del penger. I tillegg gir innbyggerne kirken en pengesum som en tradisjonell hyllest-den blir kalt "Katathesimo".

I begynnelsen tilbød en barnløs innbygger et fruktbart område. Denne prossessen ble fulgt opp i begynnelsen, først av ham selv, og etter hans død av hans slektninger. Gradvis begynte også andre å tilby katathesimo, folk som var villig til å donere noe til kirken. De som ikke hadde eiendom, eller ikke ønsket å gi den vekk, erstattet katathesimo med volentørarbeid for å hjelpe på en måte. Det er vanskelig å finne en innbygger i Taxiarchis som ikke har gitt noe til kirken, enten i form av penger, eiendom eller frivellig arbeid.